Amor fati

Vel, kjære venner, så er vi tilbake til studienes hei hutt hurra. Eller det vil si; fadderuka er snart omme. En siste kveld gjenstår, Bergen by night, før vi skal starte på nye emner, utfordringer og nervesammenbrudd.

For øvrig har vi kommet litt i orden her inne. I går var Anne og hennes faddergruppe her og hadde vors, det første i Løbergsveien! Tror det var en suksess (ikke vet jeg, jeg lå nede og prøvde å reparere en helvetes fyllesyke). Det inkluderte visst både klinings og bråkings, og hva mer trenger man!

Ellers har jeg lest Gunnhild Corwins bok Idas dans som handler om 18 år gamle Ida som får diagnosen leukemi. Jeg hadde hørt rykter om at folk har grått seg gjennom hele boken, kapittel etter kapittel, og jeg skjønte godt hvorfor. Det er rart å tenke på hvor mange som kan kjenne seg igjen i fortellingen, hvor mange som kjenner en eller annen som har kreft, hvor mange som har måttet gjennomgå et slikt helvete som det som er beskrevet i boken. Jeg er ikke en av dem som trøstesløs gråt meg gjennom historien, men jeg er en av dem som kjente seg igjen. Det fikk meg til å tenke på ting som har vært glemt en god stund, og det var egentlig ganske godt å trekke det frem igjen. Jeg er imponert over folks evne til å se forbi det vonde, og jeg elsker måten Gunnhild forteller om datteren sin på. Absolutt verdt å lese!

“Så lenge vi tror at delt glede er dobbelt glede, og delt sorg er halv sorg, så har jeg bestemt meg for at jeg skal være her og dele med henne.” - Gunnhild Corwin

Elsk din skjebne.

Om å legge det bak seg

I går kjøpte jeg en ny telefon. Helt uten å ha planlagt noe som helst, stod jeg der med en flunkende ny SE w890i, Madonna-edition (..), med fantastiske dupeditter som ekstern høyttaler, bluetooth, hurtigmeny og alle de tingene som dere teknofreaks (her: vanlige, oppdaterte mennesker) har hatt et halvt tiår, men som jeg oppfatter som nyttig først nå. Ja, jeg er treig.

Og idet jeg sitter her i dag og er fornøyd med telefonens kamera- og walkmanfunksjon, går det opp for meg at jeg må overføre telefonnummerne jeg hadde på den gamle telefonen. Det vil altså si en drøy halvtime med nedskriving og kopiering av nummere, jeg kan banne på at minst et av dem er feil, og frustrasjon delt med glede sitter igjen når jeg er ferdig. Og ferdig ble jeg også!

Men så gjenstår bare en ting; sletting av meldinger fra den gamle telefonen. Ettersom den ikke er min, har jeg ingen intensjon om å la slike personlige skatter ligge igjen for andre å lese. Jeg har valgt de jeg skal ta vare på med omhu ettersom mobilen har et minne på kanskje 1 mb, og dermed er det nesten litt trist å skulle trykke på slett-knappen og vite at de aldri vil bli lest igjen. De har vært en liten trøst en kjip regnværskveld hvor jeg har følt meg litt alene, og det vekker nostalgien i meg når jeg går gjennom dem en etter en. Men; på tide å legge epokene bak seg!

Egentlig fikk jeg bare litt lyst til å skrive om dette fordi jeg vil at folk kan tenke over hvor lite som skal til. Å sende en hyggelig melding når du vet noen er nedfor, eller bare for å vise at du er glad i dem, det er tross alt en bemerkelse man kan ta vare på og ha til rådighet når som helst man vil.

Og til slutt en melding (hvor første del mangler, spør meg ikke hvorfor, så det blir litt amputert, men jeg skriver den ned litt for min egen del også) som jeg fikk av Lis når jeg trengte en oppmuntring i fjor. Litt intern kan man si, men dog;  “…sammen ved hjelp av mobiltasten på mobilen. Men det er et ganske så detaljert landskapsbilde som inneholder, uten å avsløre for mye, blant annet en lykkefrosk, et rart telt av vaskekoster og dynetrekk, et par øl og et dansegulv. ++. Nederst i venstre hjørne og omhyllet av blomster type premiesmørblomst, står det med formskrift: sov veldig godt, veldig glad i deg og hvorfor er du våken så tidlig. Legg merke til at siste del leddsetning ikke var et spørsmål (med spørsmålstegn) men en konstatering.. Natta loven min <3″

“Science and religion are not at odds. Science is simply too young to understand”

Jeg har prøvd å forberede meg på å skrive en blogg om Dan Browns første bok i thrillerserien om Robert Langdon; Angels and demons. En fascinerende og utrolig spennende bok som også er forgjengeren til hans andre roman; the Da Vinci code.

I denne bloggen skulle jeg fortelle hvilke tanker denne boka vekket i meg, mitt syn på religion- og vitenskapsdebatten, at jeg har skjønt at religionslæren på skolen kunne vært så mye mer inspirerende og oppklarende osv osv.

Jeg fatter nå, når jeg sitter her med tastaturet foran meg, at det er plent umulig å forklare det uten å måtte skrive en halv bok om emnet selv. Delvis fordi det er litt gidd og delvis fordi jeg ikke helt har bestemt meg for hva jeg mener, skal jeg la vær å gjøre det. Ihvertfall akkurat nå.

Uansett så vil jeg anbefale boka til dem som er nysgjerrige! Enkelt og greit. Jeg leste den på engelsk og fant ut at jeg ikke er så dreven som jeg håpet på. Det var noen småting jeg ikke helt fikk til å stemme fordi språket var litt tungt til tider. Men det var verdt litt forvirring da boka var ferdiglest, for det er ikke før man kommer til  slutten man skjønner hva den egentlig handler om.

Så jeg orker ikke skrive noe annet enn at jeg likte den! Og hvis du ikke har lest den, burde du gi den en sjans.

“Sometimes, divine revelation simply means adjusting your brain to hear what your heart already knows” - Leonardo Vetra

“”

“Du vet du er populær når du har mange fiender”

- Hun nye jegvetikkehvahunheter-puppedama på Paradise Hotel

Smelt

Førti år siden sist jeg skrev? Jeg skjønner ikke hva du prater om.

En sommer er gått siden sist. To måneders deilig ferie med alt en ferie skal inneholde. Det vil si; fravær av visse ting har jo vært tilfelle, men la oss ikke gå nærmere inn på dette nå. Kort oppsummert har det en perfekt miks av sol, varme, venner og opplevelser, toppet av en skål med jordbær og skille etter bikinikanten(e). La meg begynne på begynnelsen;

Sydentur i juni. Tone og jeg for første gang i syden sammen. For første gang i syden generelt, for min del. Det var en ufattelig digg og minnerik tur med alt jeg hadde forventet av en slik ferie. Herlig!

Hyttetur i slutten av juni. Fire glade venninner drar sammen for å mimre om gamle dagers quart-morro. Badminton og bading, kortspill og gåturer til kiosken. Og diverse annet småsnacks og koselige ting

London første uka i juli med min samboer Tine, min fremtidige samboer Anne og min gode venninne Hanne. Orker ikke skrive annet enn postkort-oppsummert rabbel; baguetter, Harry Potter, turister på høyt nivå, Top Shop, Jack Johnson and friends (om vi vet hvordan han ser ut? ihvertfall nå!), pils, Hyde Park, hostell og alt som hører til, flyplasstullball, junk food, underground og Starbucks. Syns vi fikk gjort overraskende mye på to og en halv dag, noe som passet meg bra!

Bergen-nå-skal-vi-flytte-over-til-ny-leilighet - tur første helga i juli. Ninum, Hanne og jeg tok bilen over, trasket barbeint i snø midt på sommern, kjøpte deli-kakao på natta og kjørte feil der det visstnok ikke er mulig å kjøre feil. Hva en stakkars østlending skal vite om veiene i Bergen! Vi flyttet over tingene i rekordfart, tusen takk for hjelpen til begge to Det var en veldig koselig tur! Og hjertelig velkommen tilbake.

Bigbang-konsert på Wrightergaarden, Langesund. En fantastisk dritbra og stemningsfull konsert, iskald pils, båter i havna og godbrisne konsertpublikummere. Gøy

Ellers er det ikke så mye spennende å fortelle om, jobber og står i, har vært litt på hytta og koser meg med folket her hjemme. Det er litt altfor varmt, snart er jeg like stekt som egget på fortauskanten og jeg kjenner det skal bli deilig å komme seg vekk til litt andre omgivelser Men oi, for en farlig bra ferie det har vært!

Hurra for fadderuke!

Semesteroppgave

Oppgaven var enkel og grei; lag en film på maks 3 min om noe innen kulturlivet i Bergen og publiser dette på nett. Vi bestemte oss for å lage musikkvideo for bergensbandet Kakkmaddafakka, og her er resultatet:

www.andreasnes.com

Da er det bare rapporten (og javaeksamen)  ..(og info102-eksamen) igjen før SOMMERFERIE

..og leve lykkelig med sukker på

I disse travle eksamenstider er det deilig å ta pauser i blant. Og hvilken annen sang enn denne får oss vel til å tenke mer på sommer og alt som har med den å gjøre?:) Sommeren i seg selv er ihvertfall motivasjon nok til å lese videre for min del! Snart er det fri!

G                 Am
Oppå Lauvåsen veks det jordbær
     D7             G
fine jordbær, raue jordbær
                  Am7
hele væla er bære jordbær,
        D               G
finn et strå og træ dom på

               Am                  D
Ett er for gammalt, det ska få stå.
           G                 Am
Ett er for grønt, det går vi ifrå
          D                   G   Em
men aille andre ska vi ta med hemmat
        Am           D7     G
Og leve lykkelig med sukker på.

Oppå Lauvåsen veks det gutter
fine gutter, lange gutter,
hele væla er bære gutter,
finn et strå og træ dom på

En er for gammal, hæin ska få stå.
En er for ung, hæin går vi ifrå,
men æille andre ska vi ta med hemat
og leve lykkelig med sukker på.

Oppå Lauvåsen veks det minner,
gode minner, gærne minner,
hele væla er bære minner
finn et strå og træ dom på.

Ett er for gammalt, det ska få stå.
Ett er for nytt, det går vi ifrå,
men æille andre ska vi ta med hemmat
og leve lykkelig med sukker på.

- Alf Prøysen, Vise for gærne jinter

“Ja”

“*PipeTone* sier:

kan jeg bare spørre om du noen gang ser for deg at du og jeg en dag sitter og prater om hvordan vi en vakker dag kommer til å gifte oss med kjærestene våre?”

For et utrolig vanskelig spørsmål! Jeg vet ikke engang om jeg _vil_ gifte meg. Om det er greia for meg, liksom. I tilfelle ville jeg ikke hatt en ring, tror jeg. Jeg er ingen ring-person. Kanskje jeg ville brukt den som anheng i stedet, for kjeder bruker jeg ofte. Men uansett, jeg vet ikke om jeg tror dagen vil komme, asså.

Og da er det vel tid for å spørre om det er flere som meg, som ikke egentlig har mye imot bryllup og marengs og pikekyss, men som bare ikke er helt inn i det her med å skulle være “lovlig” knytta til noen resten av livet? Som syns det virker litt skremmende, uten å være “redd for å forplikte seg” som det så fint heter?

Jeg vet ikke, men jeg begynner å bli dugelig lei hele opplegget med at livet handler om å finne seg noen.

Håpløst

Det er visst ikke meningen at vi skal få et nytt sted å bo. Nå som vi var nesten sikre på at “JA, nå skal vi endelig få klarsignal!”, så nei. Og jeg begynner å tenke at det er helt håpløst. Hvor mange er det ikke som leter etter steder å bo? Som flytter fra sine små, kjipe leiligheter i håp om å finne noe større og praktfullt? Og den tankegangen fører til at jeg blir sittende i min negativitet og tråle gjennom annonsene på finn og hybel nok en gang, for å finne ut at det er vanskeligere enn man håper på.

Som om man ikke har nok man skal bekymre seg over, liksom.

Kling kling, klang klang, syng en liten pengesang

Jeg har herved 5 kroner på kontoen. Følte litt for å dele det med andre, for jeg er litt fortvilet. Men det er ikke stort man får gjort, desverre, sparekontoen må vel lide igjen.. og igjen.. og enda en gang.. Jeg skal prøve å dy meg.

Siden alle mine klassevenner, nei jeg mener så klart STUDIEvenner, har vært og minglet seg med alt som kan krype og gå av se&hør-godkjente kjendiser i helga, velger jeg å svelge misunnelsen og tenke fremover; det kommer flere sjanser. Jeg hadde uansett ikke hatt penger i helga. Og siden Tine var hjemme i konfirmasjon (haha, tenk at det finnes 15-åringer! Jeg liker å tenke at 87-modellene var de siste som fikk lov til å være det), var jeg alene hjemme. Noe som passet meg forholdsvis bra. Fikk lest litt og slikt, og kjenner at jeg ikke orker å skrive mer om min kjedelige helg. Sånn bortsett fra at Anne var hos meg på lørdag og at André stakk innom en tur på søndag, var det ikke særlig mye action å stille opp med.

Men oppi all min fattigdom så kommer jeg på at hey! Dette kommer til å bli tidenes sommer! Om litt under en mnd drar jeg til syden, så muligvis hyttetur, og så antagelig konsert i London. Greit at det kommer til å svi på (penge)pungen, men ooi så verdt det! Jeg mener.. Hva er vel penger i forhold til opplevelser? Jeg velger ihvertfall å investere i sistnevnte

Og ellers har det ikke skjedd så mye spennende i mitt liv. Det er vel kanskje derfor man ikke skriver i hytt og pine. Hårball er borte.. De fant han ikke da de skulle hjem fra hytta. Jeg veit ikke helt hvor jeg gjør av meg hvis vi ikke finnern.. Men som de sier; katter klarer seg fint alene, og han har jo en innsjø av ferskvann å drikke opp og sikkert flere typer fugler han kan spise både til både brunsj og middag, så jeg orker ikke bekymre meg helt ennå.

Javajeij!